Har du vurdert å bli organdonor? Eller kanskje blodgiver? Jeg er begge deler. Og jeg har sagt fra til alle – familie, venner, legen, alle jeg kjenner – at jeg er donor. Jeg bærer donorkort, har ett i lommeboken og ett liggende i bilen. En vet jo aldri? Ikke at jeg har noe ønske om å dø for tidlig eller går og tenker på døden hver dag! Men det er en god tanke, å vite at når jeg dør kan jeg være med på å gi et andre mennesker et bedre liv, en ny hverdag eller ganske enkelt litt bedre helse.
 |
Charla Nash slik hun
så ut før sjimpanseangrepet. |
Vårt største organ er huden.
Under følger en dramatisk og grusom historie jeg har fulgt siden den startet.
En kvinne ble angrepet av en sjimpanse og mistet både sitt ansikt og begge hendene.
Hun har stått fram på TV – med slør – for å fortelle sin historie. Hun fortalte at hun har sine dager da hun er i et svart hull, men fremfor alt er hun glad hun lever.
Jeg er glad for at noen ønsket å være donor for nå har endelig Charla fått nytt ansikt!
Advarsel: STERKE BILDER!
Charla på «Oprah» en stund etter angrepet:
«Viljen til å ville leve»
Mot alle odds overlevde Charla det brutale angrepet, til tross for at sjimpansen brakk de fleste beina i ansiktet hennes og rev av nese, lepper, øyne og hender. en stor del av skalpen mangler, hun har kun én tommel og legene har laget et hull i ansiktet slik at hun kan ta til seg væske.
I de ni månedene før Oprah-shovet hadde Charla vært innlagt ved Cleveland Clinic. På sin 56-årsdag fortalte hun Oprah: «Jeg blir sterkere og stadig bedre. Jeg vil minne folk på at disse eksotiske dyrene er veldig farlige og at de ikke hører hjemme over alt.»
Kjælesjimpansen Travis
 |
«Kjælesjimpansen» Travis, 14 år. |
Charla sier at hun ikke kan huske noe fra den dagen angrepet skjedde og det er hun glad for. «Jeg ønsker ikke å huske, for jeg kan ikke forestille meg hvordan det var. Jeg ønsker å bli bedre. Ikke våkne opp med mareritt.» En ting som Charla likevel husker er at sjimpansen Travis alltid hadde vært skremmende. «En gang da han løp rundt i bakgården og svingte seg i trærne utenfor huset, hoppet han på ryggen min og dro av meg en stor hårdott», forteller hun. «Jeg fikk tårer i øynene og Sandra (venninnen som eide sjimpansen) lo. Jeg fortalte henne at det faktisk gjorde vondt.»
Travis (14 år) tilhørte Charlas venninne Sandra. Da Travis gikk berserk ringte Sandra nødnummeret 911. Hvis du orker kan du høre opptaket her…). Sandra hadde sjimpansen som kjæledegge (!), sov sammen med den og oppfostret den som en del av familien.
(Med tanke på at en sjimpansehann er 9 ganger sterkere enn en velvoksen mann må man jo lure på denne venninnens intelligensnivå…?)
Nå har Charla fått nytt ansikt.
Charla Nash slik hun så ut før transplantasjonen, – og etter.
Hun vil ikke se ut som før, men heller ikke likne personen som donerte ansiktet. De har ulik benstruktur og dessuten har Charlas ansikt blitt bygget opp igjen fra grunnen.
Charla vil ikke kunne se igjen, med mindre det blir mulig å gi henne nye øyne en gang i fremtiden. Men det nye ansiktet vil gjøre henne i stand til å bevege seg ute blant folk uten at noen stirrer på henne. Hun vil kunne spise mer normalt og få en atskillig bedre hverdag. Håndtransplantasjonen var dessverre ikke vellykket, men man vil forsøke igjen. Imens gleder både hun og familien hennes seg over at hun er på vei mot et mer normalt liv.
Her kan du lese mer om organdonasjon.

Donorkort kan skrives ut fra nettsiden over, du fyller ut og bretter det.
OBS: Husk å informere dine nærmeste om din beslutning. Vi vil ikke at det skal komme som en overraskelse på noen, vil vi vel?
Lik dette:
Liker Laster...