Terror 22.juli 2011

Vanligvis skriver jeg bare om tull og tøys i denne bloggen. De siste dagene har imidlertid kaffepausene hatt et annet innhold enn ellers. 68 personer er bekreftet døde etter terrorhandlingene på Utøya og i Oslo. Mange er skadet både fysisk og psykisk, et 30-talls personer ligger på sykehus med livstruende og alvorlige skader. Noen vil slite med senskader i mange år eller resten av livet. Det blir flagget på halv stang over hele Norge og mange uttrykker sin sorg og avsky på Facebook.
Lørdag kveld var det minnestund og lystenning mange steder i Norge.

Mandag 25.juli: ett minutts nasjonal stillhet kl. 12 i Norge og andre nordiske land. 
– Trafikken stod stille. På motorveiene viste overvåkningskameraene at bilistene kjørte ut til siden og slo av tenningen. Togene stod. Ingen båter gikk. Folk samlet seg på torgene. Hele Norge stoppet opp.

– Selv befant jeg meg på Ikea. Jeg fulgte med på klokka, og trodde jeg var forberedt. Stemmen i høyttaleren var lavmælt, men alle stanset opp momentant. Foreldre tok småbarna på fanget eller opp i armene. Noen satte seg ned i utstilte møbler. Har aldri opplevd noe liknende. Alle stod bare helt stille. Noen senket hodet, tørket øynene. Luften ble tung, jeg ble fylt av en stor og ektefølt sorg. Måtte blunke vekk tårene. Så gikk vi – hver til vårt, men litt lavmælte.  

Mandag 25.juli: fakkeltog kl. 18, flere steder i Norge. 
Se bilder her.

Drepte: 77 drept(69 på Utøya, 8 i Regjeringskvartalet i Oslo)
Skadde: 66 på Utøya, 30 i Oslo

Ingen savnet