Feil grein på rein

Feil grein på reinReinen som var avbildet i Dagbladet hadde sykdommen «parykkhorn». Avisa skriver videre at de kraftige svulstliknende utvekstene rett under reinens gevir, skyldes trolig den sjeldne sykdommen parykkhorn. Tilstanden skyldes trolig hormonelle forstyrrelser. Les mer «Feil grein på rein»

Dyremishandling i verdensrommet

dyremishandling-i-verdensrommet

Tidligere denne uka jublet Irans myndigheter over at de hadde sendt en ape, levende sådan, opp i verdensrommet. Og fikk den ned igjen levende.

Bildebevisene omstrides: Er det samme apen? (se under)

Forsøket omstrides og dyremishandling er det ikke tvil om at det er.
Trenger vi virkelig dyreforsøk nå da romforskningen er kommet så langt som den er? Eller er dette på en måte beskrivende for etikken i et land som Iran? Når de ikke engang lar menneskerettigheter kommer først, hvorfor skulle de respektere dyr? Jeg klarer ikke, med all min godvillje, – å se at denne apen har det godt. Tvert i mot ser den skrekkslagen ut der den ligger fastspent. Den kan ikke engang klø seg på nesen.

dyremishandling-i-verdensrommet-apekatten

Juksemaker putinlort

Putin stod for en tid tilbake fram som den reneste macho-mannen. Bilder viste den russiske presidenten på tigerjakt blant annet. Mange mente det var tull og tøys, og nå innrømmes jukset. Les mer «Juksemaker putinlort»

Uforstand i tjenesten

Politiet skjøt hund som ville forsvare eieren. (Se video)
En hjemløs mann pleide å sitte på gata i East Village på Manhattan i New York med pitbullen sin Star, men denne uka fikk den hjemløse mannen et illebefinnende og ble liggende livløs på fortauet.

Tre politimenn kom raskt til stedet, men i stedet for å sjekke om mannen pustet eller hadde puls, skapte oppførselen deres sterke reaksjoner både hos vitner og ikke minst pitbullen til den hjemløse mannen.
I stedet for å ringe etter ambulanse, startet politimennene å sparke ham, forteller vitne Aida Feliciano til New York Daily News.

En kan lure på hvorfor de ønsker å jobbe i politiet, – når de er mer interessert i egen sikkerhet enn å være til hjelp og nytte for de borgerne de skal beskytte….

"Happy Feet" – pingvin med flaks

Husker du «Happy Feet» – pingvinen som ikke fulgte strømmen? Eller kanskje var det nettopp det han gjorde, for han endte opp på New Zealand istedet for i Antarktis.

Nå er han friskmeldt og satt ut i det fri. Forhåpenlig holder han seg sammen med slekta i kaldere strøk fra nå av.

Av alle idiotiske ting …

Dyreplageri som nasjonalsport:

Nå har oksen «Musa» drept noen. Igjen. Dyret dyrkes til tross for dette som en «helt». Dette er den tredje personen oksen tar livet av.


I en biografi over oksen «Musa» står det at han ble født en typisk vårdag i april 2001. Biografen forteller om historien til både moren og faren til «Musa», som blant annet involverer tapperhet fra moren og hurtighet fra faren. «Disse genetiske egenskapene arvet helten vår som tidlig markerte seg og skilte seg fra de andre oksene, helt til han ble den legenden han er i dag», skriver biografen.

Bare ti dager ut i livet skjedde det noe som biografen mener merket «Musa» for livet. En gruppe unger lekte med ham i en innhegning, helt til han ble helt utstlitt. Etterpå låste de «Musa» alene inne i et mørkt rom. Da eierne fant ham, lå han sammenkrøpet og skalv i et hjørne, uten styrke til å puste. Morens instinkter skal ha reddet livet til kalven, men episoden etterlot en skepsis mot mennesker som allerede et par måneder seinere gjorde «Musa» livsfarlig selv for matfar.

Biografen oppsummerer så karrieren til «Musa» der årstallene 2006 og 2008 er «høydepunktene», da han klarte å hoppe opp vanskelige hindre og drepe to mennesker. Langt flere er skadd av oksen «Musa» opp gjennom årene.

Mennesker gjør så mye rart og jeg unner alle spenning og moro, men tar avstand fra dyreplageri.

Fikk nytt ansikt

Har du vurdert å bli organdonor? Eller kanskje blodgiver? Jeg er begge deler. Og jeg har sagt fra til alle – familie, venner, legen, alle jeg kjenner – at jeg er donor. Jeg bærer donorkort, har ett i lommeboken og ett liggende i bilen. En vet jo aldri? Ikke at jeg har noe ønske om å dø for tidlig eller går og tenker på døden hver dag! Men det er en god tanke, å vite at når jeg dør kan jeg være med på å gi et andre mennesker et bedre liv, en ny hverdag eller ganske enkelt litt bedre helse.

Charla Nash slik hun
så ut før sjimpanseangrepet.

Vårt største organ er huden. 
Under følger en dramatisk og grusom historie jeg har fulgt siden den startet.
En kvinne ble angrepet av en sjimpanse og mistet både sitt ansikt og begge hendene.
Hun har stått fram på TV – med slør – for å fortelle sin historie. Hun fortalte at hun har sine dager da hun er i et svart hull, men fremfor alt er hun glad hun lever.
Jeg er glad for at noen ønsket å være donor for nå har endelig Charla fått nytt ansikt!

Advarsel: STERKE BILDER!

Charla på «Oprah» en stund etter angrepet: 

«Viljen til å ville leve»

Mot alle odds overlevde Charla det brutale angrepet, til tross for at sjimpansen brakk de fleste beina i ansiktet hennes og rev av nese, lepper, øyne og hender. en stor del av skalpen mangler, hun har kun én tommel og legene har laget et hull i ansiktet slik at hun kan ta til seg væske.

I de ni månedene før Oprah-shovet hadde Charla vært innlagt ved Cleveland Clinic. På sin 56-årsdag fortalte hun Oprah: «Jeg blir sterkere og stadig bedre. Jeg vil minne folk på at disse eksotiske dyrene er veldig farlige og at de ikke hører hjemme over alt.»

Kjælesjimpansen Travis
«Kjælesjimpansen» Travis, 14 år.
Charla sier at hun ikke kan huske noe fra den dagen angrepet skjedde og det er hun glad for. «Jeg ønsker ikke å huske, for jeg kan ikke forestille meg hvordan det var. Jeg ønsker å bli bedre. Ikke våkne opp med mareritt.» En ting som Charla likevel husker er at sjimpansen Travis alltid hadde vært skremmende. «En gang da han løp rundt i bakgården og svingte seg i trærne utenfor huset, hoppet han på ryggen min og dro av meg en stor hårdott», forteller hun. «Jeg fikk tårer i øynene og Sandra (venninnen som eide sjimpansen) lo. Jeg fortalte henne at det faktisk gjorde vondt.»
 
Travis (14 år) tilhørte Charlas venninne Sandra. Da Travis gikk berserk ringte Sandra nødnummeret 911. Hvis du orker kan du høre opptaket her…). Sandra hadde sjimpansen som kjæledegge (!), sov sammen med den og oppfostret den som en del av familien. 
(Med tanke på at en sjimpansehann er 9 ganger sterkere enn en velvoksen mann må man jo lure på denne venninnens intelligensnivå…?)

Nå har Charla fått nytt ansikt.

Charla Nash slik hun så ut før transplantasjonen, – og etter. 
Hun vil ikke se ut som før, men heller ikke likne personen som donerte ansiktet. De har ulik benstruktur og dessuten har Charlas ansikt blitt bygget opp igjen fra grunnen. 
 
Charla vil ikke kunne se igjen, med mindre det blir mulig å gi henne nye øyne en gang i fremtiden. Men det nye ansiktet vil gjøre henne i stand til å bevege seg ute blant folk uten at noen stirrer på henne. Hun vil kunne spise mer normalt og få en atskillig bedre hverdag. Håndtransplantasjonen var dessverre ikke vellykket, men man vil forsøke igjen. Imens gleder både hun og familien hennes seg over at hun er på vei mot et mer normalt liv. 

Her kan du lese mer om organdonasjon.

Donorkort kan skrives ut fra nettsiden over, du fyller ut og bretter det.
OBS: Husk å informere dine nærmeste om din beslutning. Vi vil ikke at det skal komme som en overraskelse på noen, vil vi vel?

Naturens rariteter

Nei, det er ikke mennesket. Selv om det kunne passe….


Anders (14) fikk en skikkelig raring på kroken. Det viste seg å være en taglorm. En riktig udelikat skapning fra havdypet. 
Taglormenes larver lever som endoparasitter i leddyr. Når de blir kjønnsmodne, forlater de verten og lever et kort og akvatisk liv. Som voksne kan de ikke ta opp næring.

Larven klekker fra eggene i vannet og søker aktivt etter en passende vert. Taglormer er veldig lange og tynne ormer som er nært beslektet med rundormene. Ved bare 1–3 mm tykkelse kan de bli 10–150 cm lange. 


Du kan se video av den noe spesielle fiskehistorien her.  

"Happy Feet" operert: Se hva legene fant!



Dette må være en hann-pingvin? Såvidt meg bekjent er det stort sett bare hanner som ikke har vett til å spørre om veien… eller innrømme at de er på villspor.


«… Et eller annet sted gjennom ishavsstrømmene i Antarktis svingte pingvinen feil, og endte opp på Peka Peka beach i New Zealand – over 6437 kilometer unna hjemtraktene. …»

Kongepingvinen må ha funnet godt med mat på veien, for den er velfødd og i god form. På stranda i New Zealand er den blitt en attraksjon. Folk bekymrer seg for hvordan det skal gå med den. Pingvinen har spist våt sand. Den innser sikkert ikke at sanden ikke smelter på innsiden siden de vanligvis spiser snø, deres eneste kilde til væske. Kongepingviner kan oppholde seg over en måned til havs, og kun komme inn til land for å hvile. Det er 44 år siden forrige gang en kongepingvin besøkte New Zealand. Kongepingviner har tidligere også blitt observert på Shetland, Tierra del Fuego og Falklandsøyene. Nå har «Happy Feet» fått hjelp, og har overlevd sin andre operasjon. Det å fange pingvinen og frakte den tilbake til Antarktis kunne høres ut som en god idé, men veterinærene frykter at den har pådratt seg sykdom da den svømte gjennom det varme vannet.

Kunne smittet vennene

Hadde den blitt flyttet tilbake ville man risikert at den smittet vennene i isolerte Antarktis.
Løsningen ble altså å frakte pingvinen til Wellington Zoo i en nedkjølt beholder. Opprinnelig ville man behandle den på stranda, men så mange nysgjerrige møtte fram at det ble plagsomt for pingvinen.
Det var Chris Wilton som først oppdaget keiserpingvinen, og døpte den Happy Feet. Hun fortalte med tårer i øynene til Xinhua at hun hadde fått den triste beskjeden om at den lille keiseren slet med helsen.
Dyremyndighetene skulle ha tatt aksjon tidligere og hentet Happy Feet minst to dager før de gjorde det, sier hun.




28.06.11: Se video.

Veterinærene har jobbet på spreng for å redde livet til pingvinen «Happy Feet». 
Ved hjelp av et kamera filmet veterinærene hvordan de fjernet store mengder sand, pinner og andre gjenstander som kjendispingvinen hadde svelget.


«Happy Feet» føler seg sikkert atskillig bedre etter operasjonen…